Roser er røde, jeg er kul!

Du er best, men jeg er bedre!

Du er søt med sukker på, jeg har masse drops <3

Yeej me <3

- Ally :)

You can close your eyes to the things you don't want to see, but you can't close your heart to the things you do not want to feel.

Essayet jeg skreiv til norsktimen.

Jeg får spørsmål om hva ekte kjærlighet er. Jo da svarer jeg deg. "Du er svaret på alt."  Det er hva jeg mener er kjærlighet. Kjæresten min. Men også ser jeg på andre ting som kjærlighet. Vennskap mener jeg er kjærlighet. Familien min, og mitt forhold til dem er kjærlighet.  Det er alltid et spørsmål som går om og om igjen. "Hva er kjærlighet egentlig?". Mange mennesker ser kjærlighet i maten de spiser. "Jeg elsker mat fordi det smaker godt." Da kan jeg si at jeg elsker vennene mine og kjæresten min fordi de gjør meg glad. Følelsen av å få en klem av den du er glad i. Følelsen av å kjenne den du elsker kysse deg på halsen. Følelsen av å kunne ligge i timevis i armene til din kjære. Følelsen av å våkne opp ved siden av den du elsker. Følelsen av å høre fra din beste venn at han/hun er glad i deg. Følelsen av å kunne ligge i timevis å bare prate om alt mellom himmel og jord med den personen du stoler mest på. Følelsen av å rett og slett bli elsket og å elske tilbake.  Alt dette og mye mer kaller jeg kjærlighet. Det er følelser. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg hadde aldri klart meg uten kjærlighet i livet. Det er som å klare seg uten luft? og mat for den saks skyld. Det er jo som sagt kjærlighet for noen det også.  Men å leve uten luft er ikke mulig. Mange ser på livet som sin kjærlighet. At de elsker å leve og det gjør dem glade.

Kjærlighet kan være så mangt. Noen ser på søvn som kjærlighet. At enn elsker senga si. Søvn er noe som gjør deg glad og det vil jeg si kjærlighet er. Det er følelser som gjør deg glad. Følelser som kan gjøre deg glad kan være innen religion. Religiøse mennesker blir glade av å vite at Gud elsker deg. Gud er kjærlighet for veldig mange.

Kjærlighet er så mye mer enn bare en kjærlighet på pinne. En kule fylt av sukker og søtsaker. Nei, det er så mye mer.  Men for å sette noe på spissen. Er det kjærlighet når små fjortissjenter er rundt med 20 år og eldre menn fordi de har bil? Det tror ikke jeg. Jeg tror de bare har et behov for å være kule og få oppmerksomhet fra alle rundt dem. Null kjærlighet. Helt det samme når det gjelder unge damer i 20 årene som er sammen med en mann på 70. Snakk om å være opptatt av penger?  Det finnes selvfølgelig unntak.

Når vi ser rundt oss finnes det så mange merkelige måter å vise kjærlighet på. Når moren din kjefter på deg og gir deg streng beskjed om å ikke drikke når du er 12 år. Når du er i den situasjonen mener du sikkert at hun bare er slem og bare vil du ikke skal ha det gøy. Nei. Hun vil du ikke skal ødelegge kroppen din med alkohol eller at det skal skje noe med deg. Og alt dette fordi hun er glad i deg. Men vist vi tenker oss noe enda merkeligere. Så finnes det en dame i denne verden som er gift med en stor bro. Hun elsker den av hele sitt hjerte og polerer og gir broen klemmer hver dag.  Og det verste av alt er at hun har en del av denne broen hvor hun iblant har sex med. Tro det eller ei. Hun bruker det som sitt sexleketøy. Snakk om merkelig kjærlighet eller hva? Hva er kjærlighet for deg?

Jeg syns ikke jeg skreiv en bra essay. Det får komme så mange kommentarer. Care. Jeg har fått min dom av norsklæreren min.

Hvorfor må denne tiden være så hard? Hvorfor må ting være så vondt? Jeg hater å tenke tilbake på hvordan ting var før. Ting var så mye bedre da. Jeg hater den følelsen. Hvorfor ting må bli forandret. Hvorfor man gjør feil og angrer i framtiden. Hvorfor man vokser opp og blir forventet på en annen måte en før. Jeg har så lyst å gråte ut alt jeg tenker er vondt og vanskelig, og bare bli ferdig med det. Tenke videre, komme meg videre. Slutte å drømme de samme drømmene om at alt skal bli bra igjen. For det gjør ikke det. Jeg er fortapt. Jeg er dømt til å bli sett ned på av de som allerede gjør det. Jeg kan ikke spole tilbake tiden for å gjøre en forskjell. Når jeg i tillegg ikke vet hva jeg skulle ha gjort annerledes. Hvorfor er mennesker onde? Hvorfor vil de gjøre andres hverdag verre enn den er? Hvorfor gjøre ting vondt for andre? Hvorfor må ting være så vanskelig for akkurat meg?

Noen ganger vil jeg spole tiden helt tilbake til den tia når jeg lå i sykesenga. Nyfødt og baby. Akkurat 5 min etter at livet mitt startet. Det hadde vært perfekt. Da hadde jeg hatt hele livet foran meg. Og kanskje ikke gjort samme feil som jeg idag kanskje har begått. Jeg syns slike tanker er skremmende.

Jeg tenker også mye på døden. Hvor i helvete blir jeg av den dagen livet sier "stopp"? Jeg vet at det finnes en gud. Jeg tror ingenting. Jeg vet. Med den tanken er jeg ikke særlig redd lengre, men likevel, det er skremmende. Tenk om alt skulle vært en stor løgn? At den dagen jeg dør så blir alt helt svart. Alt er over. Jeg får aldri se personene jeg hadde så kjær lengre. Aldri se dagslys. Aldri kjenne luft i mine lunger. Helst vil jeg bare bli usynlig, og å fortsatt få lov til å se de som virkelig betyr noe. Og gi dem tegn til at jeg er der, og alltid kommer til å elske de. Slik vil jeg det skal være, slik at de vet at jeg har det bra og at jeg fortsatt er der, men bare er usynlig. Det hadde vært fantastisk.

Men mest av alt vil jeg leve. Leve for alltid, og enda litt lengre. Skulle ønske det fantes evig liv. Slik at alle mennesker kunne ha valgt å leve så lenge de ville. Da ville vi aldri ha sørget over å ha mistet noen. Heller ikke fryktet døden. Det handler om å ha en tro. Tro på at det vil skje noe fint. Jeg klarer ikke tenke slikt. Om det skulle ha blitt fint så måtte jeg ha dratt med meg alle de jeg var glad i med meg i døden, og deg ville jeg aldri ha gjort.

Jeg vil ikke tenke mer, jeg vil leve livet. Lage minner. Feste villt. Danse som om ingen skulle ha kikket. Leve for alltid med de jeg elsker.

Å kunne ligge i timesvis ved siden av den du elsker over alt.

Å kunne føle hans hjerte dunke når du ligger på hans bryst.

Å kunne kjenne hans armer holde rundt deg om natten.

Å kunne høre han puste mot øret ditt.

Å kunne kjenne han stryke deg på ryggen om morningen.

Å kunne kjenne hans gode lepper mot dine lepper.

Å kunne høre at han elsker deg.

Å kunne vite at du har han der for alltid.

DEN følelsen er min favoritt.

Det var en kjølig kveld. Kanskje en litt mer guffen kveld en vanlig. Vi var sammen. Ikke bare meg og deg, men flere. Jeg lengtet etter å være med deg alene. Festing og roping tok overhånd, men samtidig var det stille rundt oss. Vi gikk ut for å se på stjernene. Bare meg og deg. Det er dette øyeblikket jeg husker best. Jeg kunne føle det i luften. Det var som et eventyr. Prinsen og prinsessen. Jeg merket grepet ditt ble strammere rundt hoftene mine, det var som "a dream came true". Leppene møttes. Det var verdens fineste øyeblikk. Det var som om alt ble trykket på pause, bare ikke meg og deg. Ingen andre eksisterte rundt oss. Vi kun i vår egen kjærlighetsboble. Ei boble hvor det kun var plass til to. Og det var meg og deg. Ei boble som var rosa og fylt av amors engler og vakker musikk. Det var som himmelen på jord. Det var da jeg visste hvem du var. Du var min fremtid. En person som kom fra ingensteds for å gjøre meg lykkelig. En person jeg ikke kjente. En person som var så spesiel og annerledes fra de andre. En person som var så fin som ingen andre visste. En person som var tilgjengelig for alle. En person som hadde øynene av en engel. En person som endelig var prinsen til prinsessen. 
Du slapp taket rundt hoftene mine. Så meg dypt inn i øynene med et smil jeg aldri har sett før. Sommerfuglene vrirret rundt og rundt i ring inni der. Skulle trodd de ville hamre seg gjennom magen min. Det var som en rakett eller en meteoritt som hadde truffet jorda like ved, selv om alt bare var inni mitt hode. Jeg var stum, hadde ingen ord å si. Jeg tok bare fram hånden. Vi var ikke meg og deg lengre, vi var oss.

Jeg er så trett og sliten i hodet. Sliten av å gjøre så godt jeg kan, men bare få noe jeg virkelig ikke ønsker tilbake. Jeg angrer så sinnsykt. Hva er galt med meg? Er jeg virkelig født som en idiot? Jeg har et temperament som tar knekken på meg. Jeg han en konsentrasjon som er forferdelig dårlig. Jeg har en tålmodighet som er til å spy av. En selvtillit som trøkker meg ned hver eneste dag. Alt dette gnurt sammen blir jeg utrolig sliten av. Jeg blir så lei meg. Hva har jeg gjort for å bli et slikt menneske... Av en eller annen grunn så har jeg ingen tro på meg selv. Jeg har aldri hatt det. Det er så kjedelig å være en slik person..

Jeg kan ikke takle dette lengre. Jeg føler meg alltid så usikker på alt. Jeg angrer. Jeg angrer på at jeg har blitt kjent med visse folk. Jeg angrer på at jeg har blitt så påvirket av alt og alle. At en del av meg har blitt til det det har blitt. Jeg blir kvalm av tanken. Det er som på tegneserier. Jeg har en djevel på den ene siden og en engel på den andre siden. Og de river og skriker til hverandre. De blir aldri enige. Jeg er så sliten. Hvorfor blir man så påvirket av visse folk? Jeg tok meg ut i feil miljø altfor tidlig. Jeg var for ung til å forstå. Jeg var for ung til å skjønne hvor påvirket man kan bli. Jeg prøvde å være meg selv, og det var jeg hele veien. Men nå har jeg forandret tankegang. Jeg skulle aldri gå på fest. Jeg skulle aldri begynne å drikke. Jeg skulle aldri være med folk som gjorde dumme ting. Jeg skulle aldri bli som dem. Jeg skulle bare være med mine venner fra barnehagen. Jeg skulle aldri oppføre meg dårlig. Det er rart hvordan personer kan få deg til å forandre deg. Men stolt er jeg av at ikke hele meg har forandret meg. Jeg var bare 15 år. Jeg var ung, dum og forelska. Jeg gjorde ting fordi jeg trodde det var riktig. Jeg angrer. Jeg skulle aldri bli som alle andre. Jeg skulle alltid være meg selv. Jeg angrer på alt. Jeg angrer på at jeg traff deg..

Kun et blikk kan såre. Det kan bety så masse. Du er ubrukelig. Du er idiotisk. Du er dum. Du er intresserer meg ikke. Du er en vits. Du fortjener ikke å være her. Du kan bare dra din vei. Du har ingenting her å gjøre. Du er bare.. ingenting. Stygge ord som får deg til å føle deg ubrukelig og som et null. Akkurat det personen ønsker å få deg til å føle.

Mennesker uten følelser. Som lager terrorisme. Ødelegger liv til så mange mennesker. Et grusomt monster uten like. Gjør verden til et vondt sted å leve, når verden egentlig bare skal være et bra sted. Menneskeliv som blir helt forferdelig, og vanskelig å leve. Mot uskyldige mennesker som kanskje hadde det perfekte og mest vellykkede liv de kunne ønske seg.

Men mennesker har en positiv side av seg selv. Ihvertfall de aller fleste. Noen bare viser den sjeldnere enn andre. Det finnes slemme mennsker i verden. Men hva har gjort dem til dem de er? Mobbere, mordere, terrorister, voldtektsmenn osv. Men for all del. Hvorfor gi dem oppmerksomheten de søker? Hvorfor la dem lykkes med det de ønsker.

Jeg stemmer for fred og kjærlighet i verden. Men, jeg er jo bare èn enkelt person. Jeg kan ikke styre noe som helst. Jeg kan bare fortelle alle hva jeg mener og vil med verden. Jeg er bare en person av mange mange mennesker. Jeg kan bare bidra med å gi kjærlighet fra meg selv. Men ikke fra alle andre mennesker i verden. Om det noen gang skal bli fred og slutt på mobbing, vold, drap, voldtekt, terror og alt det der vil det nok ikke kalles en verden lengre..